Blokkjeder

Blokkjeder

De siste årene har jeg stadig vekk høre broren, faren min og bekjente diskutere det omtalte systemet, Bitcoin. Dette har for meg hørt veldig komplekst ut og jeg har egentlig bare latt pratingen deres suse i bakgrunnen. Hvordan er Bitcoin satt sammen og hvordan fungerer det?

I 2008 lanserte Satoshi Nakamoto, Bitcoin. Bitcoin var de første til å praktisere implementasjonen av en blokkjede og regnes som den først desentraliserte kryptovalutaen. Men, hva er egentlig en blokkjede?

Hva er en blokkjede?

I følge Store norske leksikon er «blokkjede en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner». Enklere forklart er det en kjede bestående av flere blokker, hvor hver enkelt av dem inneholder unik data. Det er en distribuert database som lagrer data i blokkene som linkes til hverandre ved hjelp av kryptografi. Kryptografi handler om vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon slik at kun de som er autorisert har mulighet til å avsløre innholdet. Kjeden av blokker er resistente mot endringer av data som er blitt lagret i regnskapsboken, fordi data som er lagret, ikke kan endres uten at en endrer all data som er lagret i etterkant. En blokk oppstår ved at det skjer en transaksjon. Denne transaksjonen blir kryptert, signert, lagret og deretter samlet i en blokk.

Skjermdump fra teknologirådet

Hvordan er en blokkjede satt sammen?

En blokkjede består av flere blokker hvor hver blokk inneholder transaksjoner, tidsstempel og det som kalles «hash», eller avtrykksfunskjon som det kalles på norsk. Hashfunksjonen kan bli brukt til å forvandle data fra en tilfeldig størrelse til en fastsatt størrelse. Det er så og si umulig å endre blokkene uten at det oppdages. Nettopp fordi hver og en av blokkene lagrer et regnestykke med informasjon fra blokken før og hvis det endres vil ikke regnestykket gå opp. Hashen fra første blokk er på en måte grunnmuren i kjeden. Dersom en endrer et tall i genesis-blokken (første blokken), vil alle de andre blokkene også få ulike hash tall. Transaksjonene som skjer i blokkjeder er synlige for alle. Selve innholdet er imidlertid kryptert.

Det er ved hjelp av disse blokkjedene vi sender kryptovaluta. Kort fortalt er en kryptovaluta en digital valuta som gjør det mulig å føre transaksjoner på en annerledes måte enn den «tradisjonelle» overføringen som skjer via banken.

Denne videoen er laget av en mann med navnet Xavier, han lager videoer hvor han forklarer kompliserte temaer slik at det skal være enklere å forstå. I dette tilfelle «How does a blockchain work».

Hvordan kan blokkjeder bli brukt i Norge?

Per dags dato blir blokkjeder lite brukt i Norge, kanskje fordi det er ukjent for mange. Men fenomenet kan faktisk være med på å løse viktige utfordringer samfunnet står ovenfor. Ved bruk av de tradisjonelle systemene oppstår det mangel på tillit til myndighetene og staten, nettopp fordi data kan endres og utnyttes uten at det blir lagt merke til.

Å ta i bruk blokkjeder i den offentlige sektoren er ingen dum ide. På sykehus er det hver dag lange journaler som må gjennomgås. En må være sikker på at den informasjonen som er notert er nøyaktig slik at pasienter får riktig behandling, resepter, diagnoser o.l. Dersom en tar i bruk blokkjeder i disse systemene vil informasjon ligge flere steder uten fare for avvik og andre leger har tilgang på informasjon dersom du skulle havne på et annet sykehus enn tidligere.

Ut i fra det jeg har lest har jeg forstått det slik at blokkjeder er veldig gunstig i virksomheter hvor en må lagre viktig data, som ikke kan eller skal endres. Jeg tror at blokkjede-teknologien også vil være med å redusere kostnader da en ikke trenger en tredjepart. Men at det også kan føre til utfordringer for blant annet politiet da det vil bli mer krevende å få tak i de som driver med økonomisk kriminalitet. Dette fordi det er en valuta som vanskeliggjør jobben å finne ut hvem som har ført over midler hvor.

Kilder

One thought on “Blokkjeder

  1. Hei Ada!

    Fint innlegg 🙂 Du har forklart hvordan blokkjeder fungerer på en god måte, og viser til relevante eksempler. Kanskje kunne du til og med utdype mer hvordan blokkjeder kan forenkle dagens systemer i Norge. Kan du tenke deg andre grunner til hvorfor tilliten til staten er stadig svekkende? 🙂

    Bra jobbet 😀

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *