VIPPS, på et blunk.

VIPPS, på et blunk.

I dette innlegget skal jeg snakke litt om den norske digitale plattformen, Vipps. Vi skal gå mer dybden på hvordan denne plattformen fungerer, hvem som benytter tjenesten og hva transaksjonskostnader er. Og hva Vipps gjør for å senke dem. Så la oss begynne med hva en digital plattform er.

Hva er en digital plattform?

En digital plattform er en forretningsmodell som er godt egnet som et økosystem. Digitale plattformer er en forretningsmodell fordi plattformen skaper verdier gjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, for eksempel forbrukere og leverandører. En forretningsmodell skal beskrive hvordan virksomheten produserer og selger sine produkter og tjenester. Den eneste forskjellen mellom en tradisjonell forretningsmodell og en digital forretningsmodell er så enkelt som at den siste baserer seg på digital teknologi. (estudie.no). Vipps er et godt eksempel på en slik plattform da den både er digital og det utføres transaksjoner.

Hva er Vipps?

I 2015 lanserte DNB den digitale betalingstjenesten, Vipps. Den gang ble appen kun brukt til transaksjoner mellom privatpersoner og siden da har det skjedd store endringer. Selskapet har vokst til å bli en stor aktør som samarbeider med de fleste norske bankene, og de hadde i 2018 om lag 2,9 millioner brukere. Vipps er et ledende selskap innen smartbetaling i Norge, og det skyldes at de hele veien har tatt i bruk ny teknologi for å bli så bra så mulig for kundene deres. For fra å være en tjeneste som kun tilbyr transaksjoner mellom privatpersoner, tilbyr de nå flere tjenester, som vi skal komme innom senere i innlegget.

Hvordan bruke vipps?

Tjenesten gjør det enkelt å overføre penger ved hjelp av noen tastetrykk på din smarttelefon. Gjennom appen er det mulig å sende og motta penger fra venner og familie, betale over disk, betale regninger og handle på nett. Alt dette ved å lage en konto hvor du registrer deg med navn, telefonnummer og dine bankkonto opplysninger. Når du har registrert deg kan du vippse penger til andre som benytter seg av tjenesten.

Det første du må gjøre er å logg inn på appen med din personlige kode. Deretter trenger du mottaker sitt telefonnummer, eller nummer om du skal sende til en forening/butikk. Når du har fått det riktige nummeret kan du utføre de forskjellige tjenestene.

Send penger, logg deg inn og betal. Enkelt, kjapt og trygt.

Bildet lånt fra https://haugesund-sparebank.no/2018/08/03/vipps-2-0-er-lansert/

I 2016 ble Vipps regninger lansert, en funksjon som gjør Vipps enda mer praktisk og attraktiv. Dette er en løsning som gjør det mulig å motta og betale fakturaer direkte fra appen. Du kan raskt logge inn på appen via passord, touchID eller faceID. Da slipper du den lengre innloggingen i nettbanken hvor du også må oppgi både konto- og KID- nummer ved en betaling.

Hvem bruker vipps?

Vipps har utviklet seg til å bli en app som brukes av de fleste aldersgruppene. I 2018 kom de frem med tilbudet «Vipps under 15» der barn under 15 år også skal ha muligheten til å benytte seg av tjenesten. Dette er en forenklet versjon der foreldrene har kontroll over hvem barnet får lov å sende penger til og motta penger fra. (wikipedia.org)

Dette trenger den under 15 år for å opprette Vipps

  • En norsk bankkonto i sitt navn
  • Et norsk mobilnummer
  • Begge foreldrene må ha en aktiv Vipps-profil
  • Begge foreldrene må være identifisert i Vipps med BankID/BankID på mobil

Den yngre generasjonen har vokst opp med telefon, nettbrett og datamaskin i hånden, og henger derfor raskere med på den teknologiske utviklingen. Men Vipps har også gjort det enkelt for de eldre å lære seg appen. Den er oversiktlig og praktisk, og ikke minst enkel å ta i bruk da designet er utformet slik at det er lett å forstå. Selv har jeg besteforeldre som har lastet ned Vipps og de klarte fint å utføre en transaksjon. Plutselig fikk jeg bursdagsgaven på vipps istedenfor i konvolutt.

Bildet lånt fra Vipps

En annen gruppe som benytter vipps er butikker. Plutselig har en kunde glemt kortet eller betalingsautomaten har streika, og kunden får ikke betalt for varene sine. Da er det genialt å ha vipps på telefonen og betale til bedriftens vippsnummer, som går direkte inn på bedriftskontoen slik det ville gjort om en betalte med kort. Vinn – vinn for bedriften som får pengene sine og kunden som får med fredagstacoen hjem.

Hva gjør vipps for å senke brukerens transaksjonskostnader?

I boken Nettverksøkonomi presenterer Arne Krokan 6 ulike typer av transaksjonskostnader. Det er de ressursene vi benytter oss av for å komme frem til det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller tjeneste. (Krokan 2013, 71). Dette er de følgende stegene: Søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader.

Søknadskostnader er her vi bruker tid på å finne ut hvilke alternativer vi har. Hva finnes innenfor det produktet eller den tjenesten du er på jakt etter. Siden vi har så mange forskjellige søkemotorer finner vi raskt svar på det vi lurer på, som medfører at søkekostnadene er lavere enn tidligere (Krokan 2013, 72). Vipps er den største betalingstjenesten i Norge og mange vil derfor velge dem fremfor andre som driver med det samme, f. eks. mCash. Vipps gir derfor lave transaksjonskostnader for kunden.

Informasjonskostnader er når forbrukeren ønsker å få mer detaljert informasjon om tjenesten (Krokan 2013, 75). Lurer du på om du skal laste ned appen kan du lese all informasjon du trenger på f.eks. appstore. Her står det hva du trenger å ha i orden om du vil benytte tjenesten, hva de tilbyr og hvilke aktiviteter du kan utføre dersom du laster den ned. De gir deg også informasjon om at du kan få et gebyr dersom du førere en transaksjon på over 5000kr.

At DNB har etablert Vipps styrker nok tjenesten i stor grad. Banken er kjent for oss og det er trygt at det er lansert av et norsk selskap. En får også mer tillit til tjenesten når vi vet at det er både butikker, nettsider og bekjente som benytter seg av appen.

Forhandlingskostnader er vilkårene vi må forholde oss til dersom vi skal bruke tjenesten (Krokan 2013, 76). Vipps er helt gratis å laste ned. Men du kan få et gebyr som utgjør 1% av summen dersom du utfører transaksjoner på beløp over 5000 kr. Her senker vipps kostnadene nok en gang.

Beslutningskostnad er her hvor forbrukeren bestemmer seg for om de skal benytte seg av tjenesten eller ikke (Krokan 2013, 77). Nå har det blitt sånn at veldig mange er blitt «avhengige» av å vippse andre og kunne bli vipset selv. Det er en enkelt alternativ for å måtte logge inn på nettbank å overføre penger, eller som for noen år siden, ta ut penger i banken. Jeg tror mange laster ned Vipps for å henge med i tiden og de forandringene som skjer. De som tidlig bestemte seg for å ikke laste ned appen, har muligens gjort det nå. De fleste tar det som en selvfølge at du bruker Vipps og det er nærmest umulig å unngå en hverdag hvor noen spør deg om de kan vippes eller du kan vippes dem. Jeg tror derfor mange beslutter å laste den ned, rett og slett for å følge med på bølgen og kunne være tilgjengelig som de fleste andre.

Evalueringskostnader er når forbrukeren tar en vurdering på om de er fornøyde med tjenesten eller ikke (Krokan 2013, 78). Vipps har på sidene sine noe som heter Ris og Ros hvor du kan gi tilbakemeldinger på tjenesten. Enten om du er fornøyd eller misfornøyd, eller appen ikke fungerer som den skal. Vipps har derimot gjort det veldig enkelt å forstå appen, de har et brukenes design som skal være lett for de fleste forbrukergruppene. Deres enkle design og løsninger vil jeg si er med på å senke evalureringskostnadene, da det er lite å klage på.

Tvangskostander er dersom forbrukeren ikke er fornøyd med tjenesten eller produktet og ønsker å oppheve kjøpet (Krokan 2013, 79). Som nevnt tidligere er Vipps en tjeneste som er gratis med mindre du overstiger transaksjoner på over 5000kr. Så dersom du ikke liker appen trenger du nødvendigvis ikke å bruke den.

Skjermdump fra Vipps

Konklusjon

Vipps er en helt genial ide som jeg ikke skjønner hvordan en klarte seg uten før. Jeg har ofte stilt spørsmålet «Hva gjorde vi før vipps kom egentlig?». Men det viser seg at en klarte seg da også. Og det er ikke til å legge skjul på at Vipps gjør det hele enklere, med alt fra netthandel, betaling av faktura og ikke minst vippse en kompis når han eller hun legger ut på byen.

Ved deres enkle design og geniale løsninger, gjør de slik at de får med flere enn bare den unge generasjonen til å bruke tjenesten fast. Deres vilje til å utvikle seg har ført til at en så og si er avhengig av tjenesten i det hverdagslige liv. Ved at de også tilbyr effektiv betaling på andre nettsider gjør at mange velger Vipps fremover betaling med kort.

Alt i alt, en genial app som effektiviserer og tilgjengeligjør transaksjoner vi måtte utføre.

Kilder

One thought on “VIPPS, på et blunk.

  1. Hei Ada!

    Flott innlegg! Som jeg har nevnt i flere innlegg, så har du alltid tekststruktur på plass. Så fint at du har tatt et dypdykk i hvordan Vipps fungerer som en plattform. Overskriften er også tiltrekkende! Du forklarer på en god måte og du viser at du har forstått hvordan transaksjonskostnader fungerer i sammenheng med Vipps. Fortsett sånn 🙂

    Jeg refererer til min forrige kommentar om konsekvent bruk av hyperlinking og arrangering av kildeliste.

    I dette innlegget savner jeg også en lengre introduksjon som forklarer hva du skal skrive om. Her består den av en setning. Det er imidlertid flott at du har med en avslutning som runder av innlegget.

    Godt jobbet 🙂 Jeg gleder meg til å følge deg videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *